Ny debattbok fra Kristian Meisingset

Oppgjør med kulturlivets likhets- og fellesskapsideologi
Norge er et klassedelt land, og den arenaen hvor det viser seg tydeligst er i
kunst- og kulturfeltet. Den norske befolkningen er mer klassedelt nå enn for 20 år siden, skriver Kristian Meisingset i sin nye bok Kulturbløffen. 
-Men selv om sannheten er demotiverende og umulig å unnslippe, synker den ikke inn. Bevilgningene øker fremdeles. Besvergelsene om at «folket skal med» lyder jevnlig. Kulturlivet er stadig overbevist om at folk flest egentlig ville hatt det bedre om de ble siviliserte nok til å nyte den dannede kulturen.

Stadig større kulturelle klasseskiller
Helt siden andre verdenskrig har et av hovedmålene for norsk kulturpolitikk vært å
få finkulturen ut til folket. Teater, opera, klassisk musikk og andre sjangre som konsumeres av dem med høy kulturell kapital, skal ut til det brede lag. Men til tross for gradvis større bevilgninger, stadig høyere utdanningsnivå og bastant og kontinuerlig politisk vilje, har ikke resultatene kommet. Tvert imot. Over 60 års kulturpolitikk har ikke hindret større kulturforskjeller, men i stedet bidratt til å gjøre avstandene større.

Kulturbløffen
I debattboken Kulturbløffen reiser Kristian Meisingset rundt i kulturnorge. Han opplever Cindy Shermans utstilling på Astrup Fearnley Museet, operaen Salome, musikalen Evita i Kristiansand, konsert med Beyoncé, premieren til Man of Steel og countryfestival på Breim. Han
snakker med Mari Maurstad, Bentein Baardson, Aslag Haugen i Hellbillies og
mange av Norges mest sentrale kulturformidlere.

Boken er et oppgjør med likhets- og fellesskapsideologien og et forsvar for mangfold i kulturen. De kulturelle klasseskillene blir større. At vi har ulik kulturell smak er imidlertid ikke en svakhet for samfunnet, men en styrke, mener Meisingset.