Gå videre til innhold
Anders Heger ble nominert til Litteraturkritikerprisen til biografien «Wanda», nå har han mottatt Riksmålsprisen 2026 for samme bok. Foto: Maria Kleppe Vihovde

Pressemelding —

Anders Heger tildeles Riksmålsprisen 2026

Anders Heger tildeles Riksmålsprisen for boken Wanda - En familiehistorie.

Riksmålsprisen er Riksmålsforbundets litteraturpris. Litteraturprisen ble første gang utdelt i 1957. Den deles ut til en forfatter av et skjønnlitterært eller faglitterært verk for fremragende bruk av riksmål/moderat bokmål. Juryen legger i sin vurdering vekt på forfatterens håndtering av språket.

Utdrag fra juryens begrunnelse:

Boken er skrevet på et svært godt og besnærende riksmål.

Anders Heger lar med boken Wanda - En familiehistorie, en hel epoke komme til orde. Han påminner oss om hvor rikt det norske språket er ved å hente frem glemte ord og vendinger som også maler og forsterker et tidsbilde av det norske klassesamfunnet, overklassen denne familien tilhører, og dens medfødte selvsikkerhet.

Men Heger får ikke prisen bare fordi han skriver et elegant riksmål. Han får den fordi han viser hva et rikt og historisk bevisst språk kan romme. I Wanda forteller språket ikke bare historien hennes, det henter også frem den verdenen hun kom fra.

Når vi får ta del i samtalene forfatteren har med sin mor på sykehjemmet i Oslo, trer også den gamle Wanda frem med sin stillferdige men lett irriterte stemme når sønnen graver for mye. Med lydhørhet, kjærlighet og etterrettelighet gjør Anders Heger den enestående historien om Wanda Hegers liv og innsats til levende litteratur for lesere i dag. Det handler om Norge og et Europa av i går, på vei inn i krigen – Og det minner den enkelte av oss på hva det vil si å handle når det gjelder.

Anders Hegers bok Wanda er altså ikke bare en familiehistorie, men like mye en beretning fra en svært viktig del av historien om andre verdenskrig, og dermed historien om Europa.

Biografen selv, trer selvsikkert tidlig inn i fortellingen – på side 39 av 700 sider, og trekker med dette leseren tilbake til dagen i dag.

«Fortellingen om Anna Cathrine og Johan Bernhard – de jeg (og alle jeg kjente) kalte Molle og Falle – er også min historie.
Men i langt høyere grad gjelder det den fortellingen som nå begynner. Historien om Wanda. Min mor.»

Det usedvanlige familietreet, i norsk sammenheng, og fortellingen om de kondisjonertes mellomkrigstids- og krigshistorie,
har trekk som får denne juryen til å tenke på Stefan Zweigs Verden av i går. En europeers erindringer. Om Zweigs fortvilelse over Europas skjebne etter invasjonen i Polen i 1939.

Hos Wanda og familien kom bevisstheten om hva som var på gang bokstavelig talt gradvis.

Her får vi hele historien om hvordan Wandas fars tidligere engasjement i Nasjonal Samling etter hvert gikk over til et tydelig brudd med både partiet og Quisling i 1937. Også her får vi en nøktern og ærlig innføring i hvordan morfaren til Heger først stiller seg bak NS, for deretter å bryte, bli arrestert av Gestapo og etter hvert sendt ut av landet med hele familien og internert i Gross Kreutz, nær Sachsenhausen utenfor Berlin.

Vi blir inngående kjent med Wandas viktige arbeid med å kartlegge norske fanger i tyske konsentrasjonsleirer. Det viktige og farlige arbeidet hun gjorde under krigen, redet grunnen for redningsaksjonene med de hvite bussene. Det bidro til å lokalisere og frigjøre en rekke fanger våren 1945.

Wanda er en viktig bok i en tid da krigsgenerasjonen er i ferd med å forsvinne og andre verdenskrig har kommet på avstand for svært mange. Ikke minst gjelder dette i våre dager da vi igjen ser at det liberale demokratiet er under angrep, og siden historien fortelles fra familieperspektivet, bidrar forfatterstemmen til å levendegjøre skikkelsene og problemstillingene de står i for oss lesere.

Det er og en kjærlig og observant fortelling om en sønn og hans mor, forfatteren og hovedpersonen, her og nå,
i samtalene på Rosenborghjemmet i Oslo. Hans inderlige forståelse av morens plager i alderdommen.

De samtaler om falske minner og ekte minner. Vi får være der hvor noen ting huskes helt detaljert, og andre minner er helt borte.

Den gamle Wandas beskjedenhet er rørende, og hennes tanker og dårlige samvittighet rundt enkelte hendelser i barndommen
og ungdomsårene, minner oss om at enkeltmenneskets valg og handlinger setter spor, de påvirker og kan bidra til å endre historien.

Jamfør Hannah Arendt i Ondskapens banalitet og møtet med Adolf Eichmann under rettsaken i Jerusalem.
Hun forventet et monster, men møtte en vanlig, grå byråkrat opptatt av lydighet mot systemet.

Wanda er også en kjærlighetshistorie mellom hovedpersonen og Bjørn Heger.
Han er slettes ikke den enkleste mann å elske, og det sier også noe om Wandas standhaftighet. Også i kjærligheten.

Historien berører og bringer de moralske og etiske problemstillingene fortellingen reiser nærmere leseren. Viktige påminnelser i et velferdssamfunn der trygghet og forutsigbarhet på mange måter tas som en sløvende selvfølge. I slike påminnelser ligger også en viktig beredskap for ivaretagelse av grunnleggende verdier i en endringens tid.

Boken er omfangsrik, men likevel godt tilgjengelig takket være god redigering i relativt korte kapitler. Boken fremstår som svært godt bearbeidet med de kilder og henvisninger en fagbok krever. Dessuten er slektstre på forsats og Europakart bak til stor hjelp.


Om boken:

Da hun var 21 år gammel, ble Wanda Heger og hennes familie sivilinternert i Tyskland. Der havnet de på et slott ikke langt unna konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. På eget initiativ, uten annen motivering enn et diffust ønske om å hjelpe, og uten å ha noen klar forestilling om hva en konsentrasjonsleir var, utrustet Wanda seg med noen norgesglass kokte poteter og gikk opp til leirporten, banket på og ba om å få gi dem til fangene. Denne i og for seg uhørte handlingen skulle utgjøre startpunktet for en lang og dramatisk hendelsesrekke som kuliminerte i en av den annen verdenskrigs mest fascinerende aksjoner: De hvite bussene, som reddet over 15 000 fanger i krigens sluttfase. Den involverer også en svært spesiell, og i utgangspunktet utenkelig, kjærlighetshistorie.

Anders Heger(f. 1956) er forlegger og forfatter. Han har skrevet en lang rekke bøker, både for voksne og barn, blant annet biografien om Thorbjørn Egner: Egner. En dannelseshistorie (2012). Best kjent er han kanskje for forfatterbiografien Mykle. Et diktet liv som innbrakte ham Brageprisen i 1999.

For Wanda - En familiehistorie ble Heger nominert til Litteraturkritikerprisen i klassen beste sakprosabok i 2025 og boken fikk strålende mottagelse fra et samlet anmelderkorps.

«For en lesefest![...] et vakkert og betagende portrett ...» skrev Guri Hjeltnes i VG og ga boken terningkast 6.

«en episk krigs­fortelling og et varmt mors­portrett» NRK, terningkast 6

«Eksepsjonell både i omfang og innhold – med et helt imponerende kildemateriale.» Dagbladet, terningkast 6

Relaterte lenker

Emner

Kategorier

Regions

Kontakter