Geert Mak skriver om de 20 første årene i dette århundret - et århundre hvor begivenhetene har stått i kø

Jeg sørger over vårt febersyke, hostende, kvalte, kjempende Europa. Men etter den første korona-panikken begynner det likevel å bli rom for ettertanke. Hvor står vi? Hvor bærer dette hen?

Dette skriver den nederlandske historikeren Geert Mak i sin siste bok Store forventinger På sporet av den europeiske drømmen. Europa 2000-2020, som er oversatt til norsk av Eve-Marie Lund. Her formidler og forklarer Mak nyere historie slik bare han kan gjøre det. Han tar for seg de to første tiårene i det 21. århundre, og skriver om innføringen av euro, konsekvensene av angrepet på tvillingtårnene i New York, situasjonen i Øst-Europa og Russland, bankkrisen, forholdet til USA, Nord- kontra Sør-Europa og flyktningestrømmen. 

Han avslutter med betraktninger rundt korona-pandemien, og konsekvenser denne har for oss. Mak skriver blant annet «Vi står ved begynnelsen av et historisk brudd som minner om 1989 eller om Den store depresjonen. De fleste av dagens historikere sammenligner disse månedene først og fremst med sommeren 1914, og jeg tror de har rett. Før første verdenskrig brøt løs, hadde verden noen tiår med tilsynelatende ubekymret globalisering bak seg.»

Dokumentarboken Store forventninger begynner i nord, nærmere bestemt i Kirkenes som kan kalles "Norges geopolitiske brennpunkt". Boken er en oppfølger til Geert Maks suksess Europa, som utkom både i bokform og som TV-serie på NRK. Europa tok for seg det 20. århundre og hvordan, for mange, en grufull periode preget av to verdenskriger har formet oss. I sin nye bok skriver Mak om de første to tiårene i det 21. århundret, der historiefabrikken igjen går for full gass og der vår velordnede europeiske verden av fred og ærlig fortjent velstand igjen truer med å velte.

Hva skjedde med den europeiske verden i den turbulente starten på det 21. århundre?
Geert Mak forteller: -For nesten tjue år siden skrev jeg en bok om Europa i det 20. århundre. Den sluttet i 1999. Og skriker etter en fortsettelse: Hva skjedde med den europeiske verden i den turbulente starten på det 21. århundre? Jeg skulle selvsagt inderlig gjerne kunne kikke over skulderen til den flittige historiestudenten som i 2069, etter et halvt århundre, skal skrive en oppgave om vår tid. Noen munter historie blir det ikke, frykter jeg, men sikkert interessant. Både USA og senere EU vil alltids kunne betraktes som store historiske prosjekter. Prosjekter der frie borgere prøvde å ta historiens løp i egne hender, i stedet for å måtte tåle det. Prosjekter som hadde sitt utspring i opplysningstidens idealer, i menneskerettigheter, frihet, likhet og brorskap– også internasjonalt brorskap. Hvor kom så raseringen av noe så flott fra? Med sin avstand i tid har min ungdommelige historiker god oversikt. Det har ikke jeg. Hun gjør meg misunnelig.