Asbjørnsen & Moes eventyr slik du aldri har sett dem før

Hva skjer når man slipper åtte illustratører løs på Asbjørnsen & Moes velkjente eventyr, med frie tøyler? Svaret finner du i boka Asbjørnsen & Moe og de gode hjelperne - en eventyrfeiring. Med forord av forfatter og folklorist Tor Åge Bringsværd.

22. april i år markerer 200-årsdagen for Jørgen Moes fødsel. I 2012 var det tilsvarende markering for Peder Christen Asbjørnsen. For å feire disse to gigantene har Cappelen Damm invitert en håndfull illustratører til å nyillustrere hvert sitt eventyr. Noen valgte å gå en god del lenger, og lagde sin helt personlige vri på eventyret.

Disse illustratørene har fått sette sitt særpreg på vår gamle folkearv:
Lisa Aisato: Smørbukk
Thore Hansen: Småguttene som traff trollene på Hedalsskogen
Bendik Kaltenborn: Det blå båndet
Ella K. Okstad: Hvorfor bjørnen ble stubbrumpet
Bjørn Ousland: Graverens fortellinger
Øystein Runde: Grisen og levemåten hans
Inga Sætre: Askeladden som stjal sølvendene til trollet
Øyvind Torseter: Askeladden som kappåt med trollet

Tor Åge Bringsværd understreker i forordet Asbjørnsen & Moes viktige arbeid med å samle inn vår eventyrskatt. Men han legger også vekt på at deres skriftlige gjenfortelling
med årene har blitt opphøyet som «den eneste riktige», og at eventyrene dermed har mistet sitt muntlige preg og sin evne til stadig å fornyes. Bringsværd sier: 

"Skal eventyrene få liv og albuerom, må de ha frihet til å gå sine egne veier. Derfor skal heller ingen ha monopol på å fortelle oss hvordan eventyrets «skurker» og «helter» ser ut. Fantasien må være fri! Vi har for eksempel latt altfor få tegne troll! Det har ført til at det i dag faktisk er helt umulig å tenke på et norsk troll uten straks å se for seg et av Theodor Kittelsens bilder! Ikke misforstå: Vi kan ikke skylde på Kittelsen. Det er ikke hans feil at han var så god! Men det viser hvor viktig det er å la mange lage forskjellige bilder. Hvis ikke binder vi fantasien.(…) Her har forlaget – i et anfall av vilter klokskap – latt åtte kunstnere få boltre seg fritt blant de gamle folke-eventyrene våre, for at vi alle skal kunne glede eller ergre oss over nye og overraskende synsinntrykk av noe vi tror vi kjenner.»

Bringsværd skriver ellers fargerikt og spennende i sitt forord om eventyrets historie og utvikling - disse felleseide, muntlig overleverte fantasi-fortellingene med sitt opphav i India, som speiler folks liv, håp og drømmer. Hvem kunne ikke trenge et par syvmilsstøvler en gang i blant, eller en duk som kunne trylle frem all verdens mat og drikke? Og hvorfor står mennesker og dyr hverandre så nært i eventyrene? Og hvem tenker over at man gjennom eventyrene har oppnådd noe som minner sterkt om ytringsfrihet, og at fabelprosaen har vært en av de viktigste veiene til systemkritikk og revolusjonstanker?