Erik Fosnes Hansen med bok som ikke ligner noen andre av høstens norske romaner

Erik Fosnes Hansen er i høst aktuell med ny roman. Langs landeveien mellom Cottbus og Berlin lanseres 35 år etter at han debuterte med den sensasjonelle romanen Falketårnet. Fosnes Hansens forfatterskap har høstet anerkjennelse og fått mange lesere verden over. Bøkene er oversatt til 36 språk, og to ganger er han tildelt Bokhandlerprisen. Han har vunnet Riksmålsprisen, P2-lytternes romanpris, Scheiblerprisen og har vært shortlistet til The IMPAC Award og Prix Aristeion (EUs litteraturpris) og mottok i 2019 Willy Brandt-prisen under bokmessen i Frankfurt.

Langs landeveien mellom Cottbus og Berlin 
er i salg fra 8. oktober. Boken ligner ingen andre norske romaner. I et fantastisk og nifst kaleidoskop av hendelser som utspiller seg i en liten østtysk by i løpet av en kort uke, følger den ene uventede scenen etter den andre. Uante forbindelser avdekkes mellom fattige og rike, mellom byens mennesker og dyr, mellom dem som har makt og dem som knapt har noe. Forfatteren selv har kalt boken et stykke uvirkelighetslitteratur.

Slektskap med debutromanen
Romanen kan leses både som en thriller og en komedie. Fortellermåten i den nye boken har slektskap med Fosnes Hansens legendariske debutroman Falketårnet. Begge romanene byr på et fortettet drama og en surrealistisk virkelighet som gjør dem dypt originale.

Alle Fosnes Hansens skjønnlitterære utgivelser har vakt stor oppmerksomhet
Fosnes Hansen var bare 20 år da han 1985 debuterte med Falketårnet, en fabelroman med handlingen lagt til en borg i Sør-Tyskland i korstogenes tid. Romanen formidler en dramatisk historie bygd rundt en skjebnemyte som med ubønnhørlig konsekvens driver handlingen frem mot en tragisk slutt. Debuten ble betegnet som en sensasjon, ikke bare på grunn av forfatterens unge alder og sikre litterære håndverk, men også for sitt totale brudd med den sosialrealistiske og politiserende tendens som hadde preget hovedstrømmen i norsk litteratur fra midten på 60-tallet.

Hans neste roman, Salme ved reisens slutt kom i 1990 og ble en stor suksess både i Norge og i utlandet. Titanics seilas fra avgang til undergang i 1912 utgjør romanens ytre ramme. Innenfor den beskrives livshistoriene til de sju musikerne i skipsorkesteret som til sammen danner et mønster der viktige sider ved den tidens europeiske sivilisasjon blir belyst. Time Magazine kalte boken en «virtuos roman», mens Claudio Magris senere har sammenlignet boken med Thomas Manns Doktor Faustus, der den kaster «et blikk nedenfra på den europeiske historien».

Fosnes Hansens neste roman, Beretninger om beskyttelse, ble lansert 1998. «Beretninger om beskyttelse bringer Fosnes Hansen i Nobel-klassen» skrev Berlingske Tidende. Mens Salme ved reisens slutt skildrer en bestemt tidsepoke, tegner Beretninger om beskyttelse et historisk lengdesnitt som strekker seg fra renessansen og frem til i dag. Formen og komposisjonen er mer moderne enn i Salme ved reisens slutt, og en rekke fantastiske innslag bryter med realistisk estetikk. For romanen mottok Fosnes Hansen Bokhandlerprisen 1998.

Fosnes Hansens første roman etter Beretninger om beskyttelse var Løvekvinnen (2006), som han på ny fikk Bokhandlerprisen for. «Strålende og rystende ironisk» skrev l’Express. Romanen henter sin handling fra tidlig 1900-tall og er en følsom, vakker og ofte svært humoristisk skildring av en jente, Eva Arctander, som er annerledes og utstøtt; hun er født i en liten, norsk stasjonsby i 1912 og vokser opp med hele kroppen dekket av hår – hypertrikose – en sjelden, men faktisk forekommende medfødt tilstand. Faren, stasjonsmester Gustav Arctander, har vondt for å forsone seg med at Eva skiller seg ut. Løvekvinnen er blitt filmatisert i en stor norsk-tysk-dansk samproduksjon, med Rolf Lassgård i hovedrollen som stasjonsmester Arctander.

I 2016 utga Fosnes Hansen Et hummerliv, en mangefasettert historie med både komikk og tragedie. Romanen handler å bli voksen, om å måtte strekke seg litt lenger enn man tror man kan, om å forstå det man ikke vil forstå, og om den avstanden som kan oppstå mellom dem som egentlig elsker hverandre. Da den tyske utgaven av romanen utkom i 2019, ble den hyllet som «en litterær seier».