Fraværsgrensen i videregående skole evalueres i ny bok

Effektene av den kontroversielle fraværsgrensen i videregående skole blir grundig gjennomgått i en ny bok som lanseres denne uken. Hovedfunnene viser at den nye regelen, til tross for protester, raskt ble akseptert blant elever, hadde varig positiv effekt på fraværet, men krever ressurser til administrasjon i skolene.

Fraværsgrensen i videregående skole ble innført i 2016. Målet var å få flere til å være mer på skolen. Men protestene var store – særlig fra elevene. Spørsmålet, fem år etter, er om fraværsgrensen har hjulpet. Har elevenes nærvær på skolene økt? Og i tilfelle, til hvilken pris?

Sentrale funn
Boken Fraværsgrensen i videregående skole. Perspektiver, konsekvenser og erfaringer presenterer resultatene fra en grundig evaluering av det nye regelverket sett fra tre ståsteder; elevenes, skolenes og hjelpeapparatets.

Tre hovedfunn løftes frem:

- I det første skoleåret ble både time- og dagsfraværet betydelig redusert. I de etterfølgende skoleårene har fraværsnivået vært ganske stabilt på et lavere nivå enn det var før fraværsgrensen ble innført.

- Det andre hovedfunnet handler om implementering og at det kan være kort vei mellom implementering og normalisering. Dette handler om at fraværsgrensen ganske raskt, til tross for mye motstand fra Elevorganisasjonen, ble en integrert del av skolesystemet blant elevene. Bestemmelsen utfordret tilliten, men elevene erkjenner at ordningen er kommet for å bli, fordi den virker.

- Det tredje sentrale funnet i evalueringen handler om at dette er en bestemmelse som også kan være til besvær – for rektorer og lærere som må bruke mye tid på å føre fravær og sende ut varsler til elevene, for fastleger som blir oppsøkt av friske elever som opptar verdifull tid, og for elever som blir stresset av bestemmelsen og må bruke tid og penger på å framskaffe dokumentasjon.

Om boken
Boken starter med hovedpersonene, elevene, for deretter å se på skolene og til slutt på laget rundt elevene. Tre spørsmål strukturerer boken: Hvor mye er fraværet redusert blant ulike elevgrupper som følge av fraværsgrensen? Hvordan praktiseres fraværsgrensen av rektorer og lærere? Og hvordan følger «laget rundt eleven» og fastlegene opp elever med for høyt fravær?

Forfatterne av boken er Jon Rogstad, Velferdsforskningsinstituttet NOVA / OsloMet, Mathilde Bjørnset, Velferdsforskningsinstituttet NOVA / OsloMet, Nina Drange, Frischsenteret, Hege Gjefsen, Folkehelseinstituttet og Marianne Takvam Kindt, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

For mer informasjon
kontakt Cappelen Damm Akademisk ved 
Christopher.Johansen@cappelendamm.no, tlf 922 01 063