Grensene for hatefulle ytringer er et prekært tema, sier bokaktuelle Olav Østrem.

Tegnene er mange på at ytringsklimaet i norsk offentlighet blir stadig hardere, samtidig som myndighetene tar utfordringene med nedsettende karakteristikker mot utsatte grupper på største alvor. Dette gjør at vi alle trenger mer kunnskap om konsekvensene av hets og sjikane, og kjennskap til grensene for straffbare ytringer, sier jurist og journalist Olav Østrem som er aktuell med boken Hatefulle ytringer – lov og rett i krenkingens tid. Han mener vi alle bør bli fortrolige med grensene i straffeloven § 185 om hatefulle ytringer og hva loven faktisk sier. Dette er meget aktuelt, ikke minst når man ser at et klart flertall av befolkningen i Norge mener at det bør være rom for ytringer i offentligheten som ulike grupper kan oppfatte som krenkende. Dette gjelder også ytringer rettet mot minoritetsgrupper som LHBT-personer og muslimer, ifølge en ny, stor undersøkelse fra Fritt ord og Institutt for samfunnsforskning 

Internett og sosiale medier har de siste par tiår gjort det mulig for mange å ytre seg offentlig, noe som er et positivt trekk ved samfunnsutviklingen. Denne betraktningen ble gjort av Høyesterett i starten av 2020, og var fulgt opp av en formaning: «Dette innebærer at flere må bli fortrolige med de grenser straffeloven setter for straffbare ytringer.» Sjikane og hets knyttet til religion, etnisitet, seksualitet og kropp er blitt et så tydelig tegn i tiden at Høyesterett har ropt varsko.

Loven er en grense vi alle kan forholde oss til
-Gjennom domstolenes praktisering og andre uttalelser om paragrafen fungerer straffeloven § 185 som en grense vi alle kan forholde oss til. Vi kan krangle og diskutere så fillene fyker, kritisere hverandre for meninger, holdninger og oppførsel, veldig gjerne om spørsmål knyttet til religion og politikk, men usaklige og stygge beskrivelser utelukkende knyttet til identitetsmarkører har ingen plass i offentligheten, påpeker Olav Østrem.
- Vår samlede kunnskap om paragrafens eksistens og dens innhold har garantert forbedringspotensial, men de siste årene har flere og flere fått øynene opp for hva som er greit og ikke greit å si. Det har begynt å demre for oss at loven også gjelder i diskusjonsgrupper på Facebook. Politiets og domstolenes prioritering av paragrafen gjør at ofre for hatprat nå har følelsen av å bli tatt på alvor ved at straffansvaret for hatefulle ytringer gjøres gjeldende, sier Østrem.

Innsikt i når en ytring blir straffbar
I boken Hatefulle ytringer gir Olav Østrem oss bedre innsikt i når en ytring blir straffbar. Han forklarer hva som er en diskriminerende eller hatefull ytring. Og lurer du på om reglene er de samme når man er på nettet som når man snakker med folk på byen, i klasserommet eller på butikken, eller hvor langt ytringsfriheten egentlig rekker, skriver han om det også.

En lettfattelig innføring
«Hatefulle ytringer» gir en lettfattelig innføring i hvordan lov og rett henger sammen med resten av samfunnet. Forfatteren argumenterer godt for at personhets ikke bør beskyttes av ytringsfrihet, og at lovverket kan virke preventivt og bidra til et sunnere debattklima.», skriver anmelder Gro Jørstad Nilsen i Bergens Tidende.