Har skrevet bok om unge voksne som skal finne sin egen vei, og om de engasjerte foreldrene som skal få til en god relasjon til sine voksne barn.

“Og så kom juleferien. To uker med alle samlet under samme tak igjen. Fire voksne som alle er vant til å styre selv. Mor Unni, far Trond Erik og barna Laurits og Tale.
– Det har gått greit, men jeg kjenner at det er krevende å være med familien over lengre tid. Det er rart hvordan jeg har fått et behov for avstand og litt plass rundt meg selv. Jeg er vant til å klare meg selv og legge opp dagen etter min rytme. Jeg kjenner at det var en grunn til at jeg flyttet ut, sier Laurits.
– Hva knirker?
– Å måtte gå i takt, vi mister fleksibiliteten, muligheten til å være i fred, sier mor Unni.
– Faller du tilbake i den rollen du hadde før du dro, blir du sønnen som kommer til dekka bord?
– Ja, det gjør jeg. Og det synes jeg er deilig, det gjør meg ingenting, ler Laurits.”

Teksten er hentet fra Guro Hoftuns bok Vesle voksen Om å slippe tak og finne retning.

Kan oppleves brutalt å få barna i hus igjen etter at de har flyttet ut
Det er snart jul. Mange unge som har flyttet ut, skal reise hjem til familien i jula. Mange gleder seg, men midt i all hygge kan julen også ha mange triggerpunkt for konflikter mellom foreldre og voksne barn. For foreldre som er begynt å bli vant med den nye balansen i huset, ro og orden, kan det oppleves overraskende brutalt å få barna i hus igjen.
Som Hoftun skriver i boken: «Det er fredag, og snart kommer resten av familien opp på hytta, snart fyller de rommene med liv, snart tenner vi i peisen. Jeg står i vinduet og ser billyktene langt nede i veien. Mannen min og tre døtre parkerer utenfor hytta. De dundrer inn i stillheten. Bladene slutter å falle, lyden av slamrende spann opphører. Jeg hadde glemt hvor mye de bråker. Jeg hadde glemt tik tok-moves. Jeg hadde glemt sangen. Det er ikke skjønnsang, det må selv mor innrømme»

Hvordan skal foreldre slippe tak?
I boken Vesle voksen Om å slippe tak og finne retning
åpner Hoftun opp for en stor og spennende samtale om unge voksne som skal finne sin egen vei, og om de engasjerte foreldrene som skal få til en god relasjon til sine voksne barn. Hvordan skal foreldre slippe tak når tjueåringene flytter hjemmefra og skaper seg et eget liv? Hvordan etablere et voksenliv? Hva kjennetegner unge voksne i dag – hva er deres ønsker og utfordringer, gleder og problemer? Hoftun løfter fram de unge voksnes historier: sterke og sammensatte, gledesfylte og fortvilte. Hun skriver også varmt, humoristisk og ærlig om sin egen familie, med de tre døtrene som blir voksne, og hun selv og mannen Robert som er middelaldrende.