Hva er ensomhet? Forfatter Hilde Østby ser nærmere på dette i en personlig, men likevel allmenngyldig og relevant, ny bok

Ensomheten finnes i alle samfunnslag, og opptrer hos mennesker av alle typer. Før pandemien var det kjent at 20 prosent av den norske befolkningen til enhver tid er ensomme, og det er foruroligende at ensomheten jevnt og trutt har økt blant unge mennesker de siste tiårene. Gjennom nedstengningene under koronapandemien ble tallet på ensomme ungdommer i Norge skremmende høyt, og nå i etterdønningene av isolasjonen ligger tallet på hele 70 prosent for ungdommer mellom 16 og 19 år. Men også før dette var det innhentet mange skremmende tall på forekomsten av ensomhet: Over 45 prosent av voksne i Storbritannia føler seg alltid eller veldig ofte ensomme. Det er også kjent at konsekvensene av kronisk ensomhet og stresset det medfører er skadelig for oss: Vedvarende ensomhet fører til overspising, dårlig søvn, rusproblemer og alkoholmisbruk, tilknytningsvansker, stress, autoimmune sykdommer og dårlig konsentrasjonsevne. Forrige uke publiserte et forskerteam ved Høgskolen på Vestlandet en rapport som viste at det er en ganske sterk sammenheng mellom ensomhet og diabetes type 2. 

Hva er ensomhet?
Ensomhet er et samfunnsproblem som brer om seg. Forskere snakker om en ensomhetspandemi. Men hva er ensomhet, egentlig, og stemmer det at vi er ensommere enn før? Det ønsket forfatter Hilde Østby å se nærmere på.
Denne uken kommer hennes nye bok Kart over ensomheten Om vår ustoppelige trang til fellesskap og hva som driver oss fra hverandre. Det er blitt en bok som undersøker menneskelig kommunikasjons minstedeler: Den går gjennom forskning på blikk, latter, forståelse, utstøtelse versus fellesskap, tillit, berøring. Ved hjelp av forfatterens egen fortelling, relasjonen hennes til datteren hennes og åtte nattafortellinger av Tove Janson er Kart over ensomheten blitt en personlig, men likevel allmenngyldig og relevant bok om fordømmelse og om å skyves ut av fellesskapet. Det er blitt en fortelling om rasisme og diskriminering, forakt og skamming, redsel og tilknytning. Det er en bok om vold og voldtekt, sorg og PTSD, og om det å ikke bli berørt og holdt, ikke sett i øynene og forstått.

Men det handler også om menneskets utrolige krefter: Vi er plastiske, og vi er alltid relasjonelle. Ensomhet, viser det seg, er kroppens sult etter andre mennesker, hjernens behov for andres bekreftelse, som noe livsviktig, som noe helt livsnødvendig. Ensomheten er med andre ord noe vi må bekjempe i felleskap, til felleskapets beste.