Rune Slagstads legendariske bok om sportens utvikling lanseres i nye, reviderte utgaver

Professor Rune Slagstad har utgitt en rekke kritikerroste bøker, blant annet det storslåtte historieverket De nasjonale strateger fra 1998, hvor han skriver om fremveksten av det moderne Norge og retter søkelyset mot sentrale strateger som har påvirket norsk politikk og forvaltning. Boken er fortellingen om moderniseringen av Norge.

I 2008, 10 år etter lanseringen av De nasjonale strateger, lanserte Slagstad boken han selv kaller en oppfølger; (Sporten): en idéhistorisk studie. Nå, 15 år senere, har Cappelen Damm utgitt de to bøkene På sporet av en nasjon og Den meningsløse sporten,
som er reviderte utgaver av (Sporten) – en idéhistorisk studie.

Utviklingen av den moderne sporten
-I 2008 utga jeg (Sporten) – en idéhistorisk studie. Den kommer nå i revidert utgave i form av to bøker: På sporet av en nasjon og Den meningsløse sporten. De to bøkene står på egne bein og kan leses hver for seg. Men det er også en indre sammenheng mellom dem, for så vidt som de følger utviklingen av den moderne sporten fra dens begynnelse på det tidlige 1800-tallet til den postmoderne TV-sporten på 2000-tallet. Mens På sporet av en nasjon har en overveiende nasjonal horisont, er Den meningsløse sporten sentrert om
sportens postnasjonale uttrykk med kulminasjonen i den globale fotballkulturen, forteller Rune Slagstad.

Om idrettens nasjonale samlingsideologi
En ny nasjon med indre rivninger søkte kollektive symboler med forankring i nasjonal egenart. Idretten, ikke minst naturidrettene ski og skøyter, fikk en kulturelt identitetsskapende kraft.
Skisporten var en kulturell praksis, der tidligere lokale orienteringer ble løftet til et nasjonalt nivå – til en nasjonal kultur.
Skisporten bidro slik til å skape en nasjonal tilhørighet utover den lokale.
Sporten var overhodet et effektivt medium i det å inngi nasjonale følelser,
skriver Rune Slagstad i På sporet av en nasjon.

På sporet av en nasjon følger utviklingen av den moderne sporten fra dens begynnelse på 1800-tallet:
fra en eksklusiv vandringsturisme i fjellheimen for byeliten til den dominerende massekultur i dagens samfunn.
Vandringsturistene, som fra 1868 samlet seg i Den Norske Turistforening (DNT), markerte en ny måte å være i naturen på. Gleden ved kroppslig utfoldelse i det fri gjorde naturrommet til opplevelsesrom. Idrettssporten, som hadde et engelsk utspring, ble med sin disiplinerte kroppslige utfoldelse innen et avgrenset rom («stadion») det moderne samfunns konkurransesport.

Den avsluttende del er sentrert om Nordmarka og skisporten. Skiløperne som spente på seg skiene og la innover i Marka, beveget seg innover i et nasjonalt prosjekt, der ski var de tre bokstavene som forente natur, kultur og nasjon. Holmenkollen ble en inngangsport til Nordmarka – og til den internasjonale skiverdenen.

Fortellingen om den engelske sportens seiersgang i den moderne verden.
Den meningsløse sporten beskriver via den olympiske bevegelsen, Tour de France og TV-fotball sportens utvikling fra 1800-tallet til å bli den dominerende massekultur i dagens samfunn. Boken avrundes med kapitlet «Den korrupte fotballen som øyeblikksreligion», samt et «etterspill» om «den meningsløse fotballen» – «en disputt mellom fotballagentene Fløgstad og Slagstad».
Også konstellasjonen Munch og Nietzsche har sin plass i denne fremstillingen. Munchs Nietzsche-portrett (1906) markerer en gjenoppdagelse av kroppen hos Munch, men viser også hen til Nietzsche som kroppsfilosof – Nietzsche blir en sportsfilosof.