Stoltenberg-brødrene byr på humor og galskap i ny barnebok

Robert Stoltenberg debuterer denne høsten som barnebokforfatter med sin mer erfarne tvillingbror Harald Maxmillian, og med seg på laget har de illustratør Leonard Furuberg.

Boken, som er første bok i en serie, er i salg fra 15. september og har fått tittelen Turbotvillingene og den store kanonballkampen.
Her møter vi turbotvillingene Robert og Harald som må flytte fra storbyen til bondelandet, fordi moren deres får et innfall og trenger mer plass til tankene sine.

Ble hengt opp på klesknaggene
-Turbotvillingene er ikke bare basert på vår egen barndom, men også vår "prebarndom"! Hverken moren vår eller noen andre visste at hun skulle ha tvillinger, sier Robert.
-Det fantes jo ikke ultralyd den gangen, skyter Harald inn.
-Jeg ploppet ut og mamma ble pakket sammen for å trilles ut av fødestua i Josefines gate på Bislett, fortsetter Robert. -Da roper mamma plutselig: hjelp, det kommer en til!

-Og det var meg, humrer Harald. -Vi har prøvd å tenke oss frem til samtaler mellom Robert og meg inni magen til mamma i første kapittel, fortsetter han.

-Ja, vi tenkte først å skrive ren fiksjon. Det er vi begge vant til. Men så begynte vi å dykke ned i vår egen barndom som er full av humor og fant ut at den egnet seg til en barnebokserie, forteller Robert.

-Etter å ha bodd de første sju åra i Oslo flyttet vi ut på bondelandet. Det var et eneste stort ku(ltur)sjokk for oss. Vi hadde aldri sett ei ku i virkeligheten. Nå tråkket vi plutselig rundt i kumøkk - på jakt etter lekekamerater. Men alle skygget banen. De så på oss som aliens fra en annen planet, humrer Harald.
-Og det ble jo ikke bedre av at vi elsket å spille teater, sier Robert og fortsetter: -Her speller vi itte teater, her speller vi KANONBALL sa de på skolen.
-Uff ja, det ble et barskt møte med barna der. Vi ble hengt opp på klesknaggene utenfor klasserommet, minnes Harald. -Men det endte godt, da. Mykje lys og varme.

Blir utfordret til å lage eget kanonball-lag
I boka skal de de to tvillingene bo i et falleferdig hus med utedo og hele området lukter kumøkk. Turbotvillingene gleder seg til å begynne på ny skole, men allerede første skoledag viser det seg at hele skolen og alle i bygda er fullstendig opphengt i en eneste ting: KANONBALL. Og ikke nok med det, tvillingene havner i samme klasse som skolens bølle og kretsmester i kanonball, nemlig Sølvi. Sølvi utfordrer tvillingene til å danne seg et eget kanonball-lag og melde seg på den store kanonballturneringen som avholdes hvert år. Men Robert og Harald har aldri hørt om kanonball, og ikke kjenner de noen som kan være med på laget heller. Heldigvis finner de en bok om kanonball på bokbussen (den er dessverre på tsjekkisk, men den har fine tegninger). I tillegg får de hjelp av ekteparet på nabogården som ikke bare kan mye om kanonball, men som også har både en okse som er god til å nikke og en møkkaspreder som kan skyte ut kanonballer.

Ifølge forlaget Cappelen Damm er dette en hysterisk morsom og hjertevarm historie om å være en god bror, en god venn og et godt menneske.