Tre kritikerpriser skapte stor jubel hos Cappelen Damm

Tre Cappelen Damm-utgivelser mottok i dag Kritikerprisen:

• Kritikerprisen for beste voksenbok gikk til Brynjulf Jung Tjønns diktsamling Kvit, norsk mann.
• Kritikerprisen for beste sakprosabok for voksne gikk til Tore Rems Olav V. Ensom Majestet. 1946–1991
• Kritikerprisen for beste oversettelse gikk til Ingrid Haugs oversettelse av Hjem av Marilynne Robinson

Norsk kritikerlags seksjon for litteratur deler årlig ut fem kritikerpriser: Kritikerprisen for beste voksenbok, Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok, Kritikerprisen for beste oversettelse, Årets kritiker og Kritikerprisen for beste sakprosabok for voksne.

Kritikerprisen for beste voksenbok
Brynjulf Jung Tjønn har tidligere mottatt både Brageprisen og P2-lytternes romanpris for bøkene sine. I 2022 toppet han bestselgerlisten for lyrikk med diktsamlingen Kvit, norsk mann. «Blir du ikke grepet av disse diktene, så vet ikke jeg», skrev NRKs anmelder Shana Fevang Mathai. Gripende, rystende og viktig er adjektiv som er blitt brukt om boken. Denne uken vant Jung Tjønns diktsamling Kritikerprisen for beste voksenbok, og i juryens begrunnelse het det:

Brynjulf Jung Tjønn har i en rekke bøker sirklet rundt utenforskap og sosial mistilpasning. I diktsamlingen Kvit, norsk mann går han direkte løs på sin egen erfaring som adoptivbarn fra Korea, omplantet til en liten bygd ved Sognefjorden. Med knappe, poetiske setninger blottet for føleri viser han hvordan tilværelsen som asiat i et helnorsk miljø er en nærmest bisarr opplevelse. Den lille gutten er allergisk mot det meste som omgir ham – ull, høy og mjølk – og han har ingen annen kultur enn den kvite norske, med et brennende ønske om bare å være nettopp det tittelen sier: kvit og norsk. Med kjappe flash får vi oppleve begivenheter i Tjønns liv, og formen tildeler oppgaven med å reagere emosjonelt til leseren. Det er som om forfatteren bare sier: «Vær så god, her er det.» Slik blir den vesle boka en ypperlig luke inn i noe de færreste her til lands får oppleve – den absolutte erfaringen av å være fremmed i situasjoner preget av keitete godvilje og manglende innsikt, men også å leve med en dulgt trussel om potensiell brutalitet.

Kritikerprisen for beste sakprosabok
Tore Rem mottok i dag sin andre kritikerpris. I 2014 vant Rem Kritikerprisen for årets beste sakprosabok for voksne med Knut Hamsun. Reisen til Hitler. I år er det Olav V. Ensom Majestet. 1946–1991 som ga ham prisen. Dette er det tredje, avsluttende bindet i Rems store fortellingen om kong Olav V. Trilogien er blitt kalt et imponerende storverk, og i juryens begrunnelse het det:

Med dette binder avslutter Tore Rem trilogien om vår andre konge etter frigjøringen i 1905. Hans tid som monark falt etter en far som levde tilbaketrukket fra folket. Kong Haakons sterke posisjon er særlig knyttet til siste krig. Kong Olav omformet rollen til en langt mer synlig monark. Under oljekrisen i 1973 ble han kongen som tok trikken, noe Rem viser var et stramt regissert opplegg fra Slottet for å skape Olav som den smilende «folkekongen». Med dette binder viser Tore Rem at kongen også hadde sine skyggesider. Han var dypt konservativ og styrte sitt hus med hård hand. I sin omgang med hoffets ansatte kunne han være direkte ufin. Bannskapen satt løst. Bagateller førte til utskjellinger. Det er som han trenger en ventil i sin påtvungne rolle og ved Märthas død påførte ensomhet. Rem viser at kløften mellom ham og kronprinsen ble dypere enn vi har forstått på grunn av forholdet til Sonja. De tre bindene fremstår som helhetlige, men i dette bindet er kildematerialet mer originalt, nytt og ukjent enn i de to første. Rem har hatt adgang til Slottets arkiver og ellers funnet andre kilder som belyser majestetens ensomme liv. Tore Rem er en stilsikker prosaist og fin forteller med passe distanse til stoffet.

Kritikerprisen for beste oversettelse
Ingrid Haug mottar Kritikerprisen for beste oversettelse for sin oversettelse av romanen Hjem, skrevet av amerikansk litteraturs Grand Old Lady Marilynne Robinson.

I juryens begrunnelse heter det:
Oversetter Ingrid Haug har vært uvanlig lydhør i oversettelsen av Marilynne Robinsons subtile familieportrett fra 1950-tallets Midtvesten. I dette kompakte kammerspillet, der den store fortellingen sakte porsjoneres ut gjennom antydninger og ørsmå nyanser i dialogen mellom en aldrende far, hans yngste datter og den fortapte, hjemvendte sønn, makter hun å gjengi litterære og religiøse referanser, etiske diskusjoner og ikke minst 1950-tallets mer hverdagslige talemåter i et språk som oppleves forbløffende friskt og levende. Vekslingen mellom letthet og tyngde, mellom ønsket om tilgivelse og det brutale havariet i møtet med det virkelige livet, turneres med nydelig presisjon både av forfatter og oversetter. Oversettelsen er helstøpt, trygg, og formidler på beste vis Robinsons stramme, tilbakeholdte inderlighet.