Vigdis Hjorth vant Kritikerprisen

Vigdis Hjorths roman Gjentakelsen ble i dag tildelt Kritikerprisen for beste voksenbok.
Boken har også blitt nominert til Ungdommens kritikerpris, Brageprisen og Bokhandlerprisen.

Det er tredje gang Hjorth mottar Kritikerprisen som deles ut av Norsk Kritikerlag.
Hun har tidligere mottatt Kritikerprisen for romanene Arv og miljø og Leve posthornet!,
i tillegg har hun mottatt Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok for ungdomsromanen Jørgen + Anne = sant.
Hun ble også nominert til Kritikerprisen for romanen Er mor død i 2020,
og hun har to ganger tidligere vært nominert til Ungdommens kritikerpris med romanene Er mor død og Arv og miljø.

- Denne prisen betyr enormt mye for meg og jeg prøver å nyte
dette omfavnelsens øyeblikk for alt hva det er verdt og vet at forlaget mitt gjør det samme, -
det og de som i alle år har stått last og brast med meg i gode og dårlige tider - takk til dem
og særlig til min uunnværlige redaktør Kari Joynt, sa Vigdis Hjorth i sin takketale da hun mottok prisen.

En kritikerrost roman
Gjentakelsen er blant hennes aller sterkeste, skrev anmelder Tor Egil Hverven i Klassekampen
om Vigdis Hjorths roman Gjentakelsen, som også mottok terningkast seks
i aviser som VG, Dagbladet og Nettavisen da den ble utgitt høsten 2023.
I romanen møter vi en voksen kvinne som ser tilbake på seg selv som 16 år gammel jente, og gransker en sentral hendelse fra oppveksten.

Hjorths bøker er oversatt til hele 33 språk, og Gjentakelsen er allerede solgt til land som Italia, Sverige, Danmark, Finland, Storbritannia og Ungarn.

Juryens begrunnelse for nominasjonen:
Vinnerne av kritikerprisene for bokåret 2023 blir offentliggjort i dag på Litteraturhuset i Oslo.
I juryens begrunnelse for nominasjonen til Kritikerprisen het det:

I sin seneste roman vender Vigdis Hjorth tilbake til noen av forfatterskapets aller viktigste motiver og hendelser, for slik å fornye og fordype tenkningen omkring spørsmålene hun utforsker.
Det handler om overgrep, om å være barn, ungdom og voksen, det handler om sannhet, om å skrive, om virkelighet, hukommelse, og ikke minst: om motet til å erkjenne hva ens eget liv er blitt formet av.
Etter at «Arv og miljø» utkom i 2016, har Hjorths romaner vært sentrale i noen av de mest omfangsrike litteraturdebattene her til lands.
«Gjentakelsen» forholder seg våkent og aktivt, også til metarefleksjonene rundt bøkenes forhold til virkeligheten.
Til forskjell fra de tidligere romanene er det her et jeg som snakker utilslørt. Slik arbeider romanen, både gjennom form og innhold, med spørsmål omkring sannhet og metode.
Samtidig som forfatteren viser eksistensiell tyngde, og gjerne lener seg mot kompliserte filosofiske spørsmål, når «Gjentakelsen» bredt ut til leserne.

Fra Kritikerlagets tale ved utdelingen
Under utdelingen av Kritikerprisen for beste voksenbok 2023 torsdag 7. mars på Litteraturhuset i Oslo
ble det holdt en tale ved Mari Grydeland. Her er et utdrag fra det som ble sagt i talen:

Siden Kritikerprisen for årets beste voksenbok ble delt ut for første gang i 1950, er det bare én annen forfatter som har plukket med seg prisen like mange ganger som årets vinner.

Årets beste voksenbok fra 2023 er «Gjentakelsen» av Vigdis Hjorth, og hun vinner med dette prisen for tredje gang (Hjorth har i tillegg fått Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok for «Jørgen + Anne = sant»).
Hun har nå mottatt voksenbokprisen like mange ganger som Dag Solstad, og det står uavgjort mellom de to vennene.

Første gang Hjorth vant Kritikerprisen var med romanen «Leve posthornet» i 2012, da det ble sagt at forfatteren var i toppform.
Andre gang hun vant, var med romanen «Arv og miljø» i 2016, og da ble det sagt at hennes åndelige helbred som forfatter var jevnt tipp topp.

Med årets prisvinnende roman «Gjentakelsen» kan vi slå fast at Hjorth gjentar seg selv på fantastisk, sjelerystende og knusende vis.
I sine litterær-arkeologiske utgravinger er det som om hun jobber med stadig mykere pensel, der hun børster seg nedover og innover i sjelens dyp,
og funnene hennes trer tydeligere og tydeligere fram for leseren.

Slik berører Hjorth stadig flere lesere i alle aldersgrupper.
Hjorth pisker, trøster og omfavner både karakterene sine og leserne.
Vi er mange som ikke så mye tok til tårene, men fikk tårene nærmest kastet på oss under lesingen av «Gjentakelsen».
I boken skriver hun:

«Det finnes ikke mennesker noe annet sted, bare her, på denne lille planeten, sikkert masse intelligent liv der ute,
men ingen mennesker, ikke i noen av alle milliardene galakser, en sjelden og truet art, og så slemme mot hverandre.»

Slik romaner ikke har et en-til-en-forhold til virkeligheten, har romaner selvfølgelig heller ikke et en-til-en-forhold til lesernes opplevelser.
Men den følelsesmessige og allmenne opplevelsen Hjorth gir oss er en-til-en,
og det gjør «Gjentakelsen» til en viktig roman for menn og kvinner i alle aldre som har opplevd overgrep og undertrykking.

I tillegg klarer Hjorth med «Gjentakelsen» å forholde seg åpent og drøftende til metarefleksjonene
rundt forholdet hennes utgivelser har eller ikke har til virkeligheten, og dette på en kunstnerisk, filosofisk og språklig elegant måte.
Gjennom både form og innhold forholder romanen seg aktivt til spørsmål knyttet opp mot sannhet og litterær metode.

Dette sitatet fra «Gjentakelsen» forklarer mye:
«Men den virkningen den fikk, min første diktning, og den forferdelsen den medførte, lærte meg noe avgjørende: at det vi dikter opp kan ha større betydning enn et som er sant, og være sannere.»

Den seksten år gamle jenta i «Gjentakelsen» er en løperjente. En dansejente må ha inspirert kunstneren Sandra Blichert, for årets pris er et av hennes trykk med navn «Ballerinaben».

På vegne av medlemmene i litteraturseksjonen er det en ære og en glede og gi de varmeste gratulasjoner til Vigdis Hjorth!