Prisdryss til Cappelen Damms forfattere: Gro Dahle mottok årets hederspris, Ingeborg Arvola fikk Brageprisen for beste skjønnlitteratur og Trygve Riiser Gundersen vant Brageprisen i klassen for sakprosa.

Under kveldens Brageprisutdeling gikk hele tre priser til Cappelen Damms forfattere. Gro Dahle mottok årets hederspris, Ingeborg Arvola fikk Brageprisen for beste skjønnlitteratur og Trygve Riiser Gundersen vant Brageprisen i klassen for sakprosa.

Ingeborg Arvola vant Brageprisen med romanen Kniven i ilden
Denne høsten har Ingeborg Arvola fått sitt store gjennombrudd. Romanen Kniven i ilden, om den vakre og myteomspunne Brita Caisa Seipajærvi, er ikke bare blitt hyllet av anmelderne, den er i tillegg nominert til årets Bokhandlerpris og den er nå også vinner av Brageprisen. Kniven i ilden er allerede solgt til land som Frankrike, Danmark, Finland, Sverige, Færøyene og Nederland.

Ingeborg Arvola (f. 1974) er oppvokst i Tromsø og bor i Oslo. Hun debuterte i 1999 med romanen Korellhuset og har siden skrevet en rekke bøker for både barn og voksne, blant annet Neiden 1970 og Plutselige varmegrader. Høsten 2022 utkom Kniven i ilden, første bok i serien Ruijan rannalla - Sanger fra Ishavet. Arvola er også dramatiker. I 2004 mottok hun Cappelenprisen, og i 2008 ble hun tildelt Havmannprisen for barneromanen Ingen dager uten regn. Buffy By er talenfull (2019) ble tildelt Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur – Litteraturprisen og ble også nominert til Brageprisen.

Dette sier Bragejuryen om Kniven i ilden:
Ingeborg Arvola tar oss med inn i et landskap langt nord, inne på vidda.
Året er 1859. Brita Caisa ønsker å få en ny start i livet og drar ut for å finne lykken. Med seg har hun sine to sønner, født utenfor ekteskap og med forskjellige fedre. Målet for reisen er Bugøynes, der det skal koke av fisk. Slik starter den historiske trilogien om Brita Caisa Seipajærvi i verket som har fått tittelen Ruijan rannalla – Sanger fra Ishavet.
Omdreiningspunktet i romanen er det ulovlige og lidenskapelige kjærlighetsforholdet mellom Brita Caisa og Mikkel Aska, en gift mann. I noen kapitler sakker forfatteren ned tempoet i fortellingen. Her kjenner leseren på naturkreftene, og boken viser på mesterlig vis hvordan menneskene tilpasser seg årstidene og naturen. Romanen balanserer det barske og harde i naturen og livet og det ømme og fine i kjærligheten mellom Brita og Mikkel. Både naturen og kjærlighetsforholdet er beskrevet med en intensitet som gjør at leseren blir dratt inn i historien, menneskene og landskapet.
Leseren blir raskt fascinert av Brita Caisa og hennes mangefasetterte personlighet. Hun bryter med samfunnets normer og er ikke redd for å ta plass. Hovedpersonen er basert på forfatterens tipp-tipp-tipp-oldemor. Arvola løfter også frem den kvenske og samiske kulturen og gir oss et unikt bilde av en historie som bør få større plass i vår kollektive hukommelse.

Trygve Riiser Gundersen vant Brageprisen i klassen sakprosa for boken Haugianerne Enevelde og undergrunn

Haugianerne. Enevelde og undergrunn er medrivende, innsiktsfull og annerledes historieskriving om en helt avgjørende periode i norsk historie. Den kritikerroste boken har mottatt strålende anmeldelser. Boken er blitt kalt et storverk, storslått og imponerende, et glansnummer av historieformidling og en intellektuell kraftprestasjon, og NRKs anmelder mener Haugianerne er en intellektuell kraftprestasjon, som kan bidra til at vi forstår oss selv litt bedre. Nå er boken også tildelt årets Bragepris for sakprosa.

Dette sier Bragejuryen om boken:
Riiser Gundersens fortelling om haugianerne imponerer som detaljrik idé- og kulturhistorisk framstilling av forholdet mellom det politiske systemet og opposisjonelle røster i Danmark-Norge rundt 1800. Mer enn en biografi om indremisjonens prydfigur, er boka en innovativ norgeshistorie som gir en grundig analyse av hvordan og hvorfor den lekmannskristne opprørsbevegelsen vokste frem.
Forfatteren åpner med å reflektere over Hans Nielsen Hauges forvandlinger fra omvandrende predikant til statsfiende nummer én og til nasjonsbygger med tilnærmet helgenstatus. Riiser Gundersen plasserer Hauge i sin samtid og skriver frem det dansk-norske samfunnets politiske og religiøse konfliktlinjer i brytningstiden mellom enevelde og folkeliggjøring. Riiser Gundersen kombinerer nærlesning av et omfattende kildemateriale med en medrivende fortellerstil. Samtidig som mursteinformatet, noteapparatet, litteraturlisten, tidslinjen og personregisteret med rette signaliserer en solid fagbok, gjør forfatterens språklige formidlingsevne at historien om haugianerne leses som en politisk spenningsroman. Brytningstiden, de opprørske kreftene og folkeliggjøringen av samfunnet levendegjøres som et storslått epos på et filmlerret. Slik evner han å tilgjengeliggjøre og aktualisere denne viktige perioden i norsk historie for et bredt publikum.

Gro Dahle vinner av Brages hederspris
Brages hederspris tildeles en person eller institusjon som i kraft av sin gjerning som forfatter, oversetter eller i en annen rolle har bidratt til å øke utbredelsen av eller forståelsen for litteratur, eller til å høyne kvaliteten på norsk skriftkultur. Årets hedersprisvinner ble i år Gro Dahle. Det finnes knapt en litterær sjanger allsidige Dahle ikke har vært innom i sine mer enn 60 utgivelser, men det er kanskje barnebøkene, lyrikken og prosaen for voksne hun er mest kjent for.

I juryens begrunnelse het det blant annet:

Årets hedersprisvinner har gjort seg bemerket i mange sjangere, fra lyrikk til prosa til dramatikk, fra realisme til sci-fi, og fra skjønnlitteratur for voksne til billedbøker for barn.

Årets prisvinner er en forfatter som gjerne deler av kunnskapen sin, og har i en årrekke vært en kyndig læremester i skrivekunstfaget, til inspirasjon for nye generasjoner av forfattere. De av oss som har sett prisvinneren på scenen vet at hun er en dyktig formidler, med en begeistring som det er vanskelig å ikke la seg smitte av.

På barnebokfeltet, der forfatteren debuterte for ganske nøyaktig tretti år siden, har hedersprisvinneren vært, og er, en modig og banebrytende stemme, ikke redd for tabuer og det unevnelige, en kilde til debatt og kontrovers, men også universelt hyllet for å tørre der andre tier.

For årets hedersprisvinner evner å ta tak i ømtålige temaer med varme og varsomhet, gjennom et barns undrende blikk, og på barnets egne premisser. Som forfatteren selv har uttalt det: «Jeg innså at bildebøker ikke trenger å være en innsovningsbok på senga, men at det kan være en oppvåkningsbok som gjør at du får lyst til å snakke om temaene.»

Poesien har alltid vært sentral i prisvinnerens forfatterskap. Gjerne omtalt som naivistisk i form, og alltid med en dypere klangbunn og en eksistensiell klo. Diktene hennes blir lest, delt, brukt.

Prisvinneren har også samlet sine nærmeste i det som kanskje kan beskrives som en familiebedrift, et nært samarbeid med både ektefelle og datter, som begge fortjener ære for å ha levendegjort forfatterens bøker med deres særegne og uttrykksfulle illustrasjoner.

Det er en stor glede å tildele årets hederspris til en unik forfatter – nemlig, Gro Dahle!

Mottatt en rekke priser
Gro Dahle har mottatt en rekke priser for sine bøker. I 1998 fikk hun blant annet Aschehoug-prisen for sitt samlede forfatterskap, og i 2015 ble hun tildelt Triztan Vindtorns poesipris for sin innsats for norsk poesi. Dahle skriver dikt som kan være himmelske og tett på hverdagslivet på én og samme tid, hun skriver om hunder, hus, søstre, sorg, forelskelse, hvalen, snøen, geirfuglen, kommunen og jula. Diktene hennes leses av et bredt publikum.
I Klassekampen påpekte anmelder Hadle Oftedal Andersen følgende da Cappelen Damm i 2022 utga Gro Dahles Samlede dikt: Gro Dahles dikt vender opp-ned på innbarka førestillingar om kva som er høgt, verdig og viktig. [...] under ei yte folk har karakterisert som «naiv» og «barnsleg», ligg temmeleg avanserte filosofiske og litterære refleksjonar. Dette er, kort sagt, konseptuell litteratur. Bare med den skilnaden i høve til meir konvensjonell høgkultur at han ikkje flaggar for sin måte å vera intellektuell på. Derfor kan desse dikta òg lesast av alle, frå ung alder til alders støv, frå prest til prelat, og ha noko å gje uavhengig av kva føresetnader lesaren kjem til lesinga med.

Gro Dahle debuterte i 1987 med Audiens – en diktsamling som ble meget godt mottatt.
– Det var fordi jeg ikke fikk til å skrive noe annet, det var egentlig en nødløsning, forteller Gro Dahle om hvorfor hennes første bok ble en diktsamling. Siden debuten har Dahle markert seg som en av våre mest sentrale lyrikere. Denne høsten utga hun Elskede grøftekant, som er en diktsamling om kommunen.

Også som barnebokforfatter kan Dahle vise til et stort og prisbelønt forfatterskap. Hun står ikke minst bak et helt bibliotek med gode samtalebøker for barn om vanskelige temaer.
For sine barnebøker har hun blant annet mottatt Brageprisen for beste barnebok 2002, Kulturdepartementets pris for barne- og ungdomslitteratur i 2004 og Kulturdepartementets pris for barne- og ungdomslitteratur, beste illustrasjon, for boken Håpe sa gåsa, i 2011. Sistnevnte er illustrert av Gro Dahles datter Kaia Linnea Dahle Nyhus. Flere av Gros øvrige bøker er illustrert av hennes mann, Svein Nyhus. Sammen ble de tildelt Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok i 2014 for bildeboka Akvarium. Denne høsten er de to aktuelle med bildeboken Ikke!